Jeg er evig takknemlig, ser nemlig ikke på det som noen selvfølge.
Depresjon i høytider er ganske så vondt.
Alle er glade, men ikke jeg? Tanker vrir seg i hodet som om det er noen der som er viet til å jobbe mot meg. Mørkt er det.
Tårene sitter løst, men jeg kan som sagt bare være meg selv meg sammen med familien - og få mange klemmer.
I romjulen fikk vi besøk av to venner som bor i England. De feiret nyttår sammen med Gjermund, broren min og meg. Det var kjempehyggelig med besøk. Finne på ting, gå ut og spise, drikke litt sprudler - det hjelper veldig på humøret. Holde seg i aktivitet og distrahere tankene.
Erik og Diana ❤
Etter at besøket hadde dratt innstilte jeg meg selv, og tar en dag av gangen. Det blir lysere tider, og det fokuserer jeg på.
Jeg må takke Gjermund ekstra for å være verdens beste kjæreste. Han gjør alt for at jeg skal ha det bra. Og mere til. Han inspirerer meg, og sørger for at jeg kommer meg opp og ut.
NÅ er det nytt år, og jeg skal bli glad igjen.
K.
